Alle har hørt om og vet at kroppen vår er bygget opp av forskjellig type celler. Hjerneceller, muskelceller, blodceller med flere utgjør kjøttvognen vi kaller mennesket. Det kanskje færre vet er at mer eller mindre alle våre celler, med noen få unntak, inneholder noe som kalles mitokondrier. Mitokondrier er også kjent som motoren i cellene. Mitokondrier finnes i tusenvis inni en enkelt celle og er ansvarlig for produksjon av energi i form av ATP og vann.

Vi lever også i en verden hvor genetisk determinisme er den ledende fortellingen som spres av det medisinske miljøet. At noen av oss får sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og Alzheimer’s er for det meste noe vi ikke kan kontrollere er historien mange har hørt og tror på. Vi er dessverre født med en forhøyet risiko og må ta til takke med medisinering for å skjule symptomer skulle disse sykdommene ramme oss. Dr Doug Wallace er en amerikansk lege og forsker som fokuserer primært på mitokondrier og deres sentrale rolle i neolitiske sykdommer. I motsetning til det eksisterende paradigmet mener Wallace at 15% av sykdommer folk rammes av stammer fra genetiske årsaker. De resterende 85% er avhengig av hvordan våre mitokondrier responderer til omgivelsene og miljøet vi velger å leve i. En som tar dette argumentet enda lenger er nevrokirurgen Jack Kruse som mener at det bare er 5% av sykdommer som er rent genetiske, resten avgjøres av hvordan vi lever. Ikke nok med det, de 5% som faktisk er genetisk basert vil kunne påvirkes av hvor velfungerende mitokondriene våre er.

Dette er også kjent som epigenetikk.

I tillegg til vanlig DNA som koder 19 000 – 20 000 gener (estimert) og som de aller fleste kjenner til har også mitokondriene våre et eget DNA. Det mitokondrielle DNA koder bare for 37 gener. En av de beste analogiene jeg har hørt som oppsummerer mitokondrienes funksjon i kroppen kommer fra en ung biohacker ved navnet Matt Maruca;

Tenk på kroppen din som et hus. Et hvert hus består av tegninger laget av en arkitekt. Denne tegningen er DNA-et ditt som koder de 19 til 20 tusen genene nevnt over. Din mor og din far bidrar med 50% hver til denne tegningen. Det vil si at 50% av huset som er din far vil være det samme hos deg, og likeledes med din mor.

For å bygge et hus holder det ikke med en tegning. Det trengs arbeidere som kan realisere det arkitekten har fått ned på papiret til noe virkelig. Snekkere, rørlegger, elektriker med flere er arbeidere som skal bygge huset (deg) i henhold til tegningen (DNA). Mitokondriene med deres mitokondriell DNA er disse arbeiderne – og alle disse arver du fra din mor.

Det betyr altså at din mor står for 50% av tegningen samtidig som hun er ansvarlig for 100% av arbeiderne hvorav sluttresultatet er deg.
Mitokondriene er ansvarlig for all energiproduksjon i cellene dine. Uten energi – ingen liv. Redusert energiproduksjon i utvalgte celler og tilhørende mitokondrier – nedsatt ytelse og helse.

Det å se på helsen til din mor og mormor kunne gi deg tips om hvordan du bør leve for å unngå kroniske mitokondrielle sykdommer.

Hvis din mor har hatt problemer med hjerte betyr ikke det nødvendigvis at du vil ha det samme. Basert på hvordan du lever kan mitokondrier i andre celler enn hjertecellene påvirkes i negativ retning og føre til problemer. Det mitokondrielle sykdommer hos mor/mormor kan er å gi deg en indikator på er hvor optimal deres livsstil og omgivelser var.

For personer som setter egen helse og prestasjon høyt, slik alle burde gjøre, vil denne type informasjon være veldig nyttig. Mennesker er veldig gode til å se, men ikke fullt så gode til å observere. Ved å observere nøye, legge merke til mønster og knytte dette sammen med informasjon du konsumerer – vil læringskurven bli bratt og du vil være godt rustet til å skape et optimalt liv for deg selv.

Hvor bra dine mitokondrier fungerer er avhengig av flere faktorer, hvorav de aller fleste kan kontrolleres. Ernæringseksperter krangler så busta fyker om makro og mikronæringsstoffer. De fokuserer alle på drivstoffet og ikke motoren. Med ødelagt motorer vil typen drivstoff være irrelevant. Vi må fikse motorene våre først. Dette betyr ikke at drivstoffet er ubetydelig. Absolutt ikke. Riktig drivstoff gjør at velfungerende motorer vil fortsette å fungere som de skal i fremtiden. Det er bare for å illustrere hvordan vi bør prioritere i jakten på bedre prestasjon og helse.

Når de fungerer optimalt vibrerer mitokondriene våre på 100 hertz. Dette gjør oss i stand til å brenne fett effektivt. Har du noen gang gått på lavkarbo diett, men etter en til to uker har fristelsen for karbohydrater blitt for stor og du ender opp med å jukse på dietten? Dette er et tegn på at mitokondriene dine ikke fungerer optimalt og kan derfor ikke brenne fett effektivt. Defekte mitokondrier vil alltid foretrekke glukose eller karbohydrater som brennstoff da dette er et drivstoff som er enklere å håndtere. Resultatet er en forbrenning som er ødelagt og som ikke kan benytte seg av lagret kroppsfett.

Mitokondriene våre er sensorer som responderer til miljøet vi befinner oss i. De forsøker å tette forskjellen mellom det som er optimalt for oss og den verden vi har bygget rundt oss. Vi kan derfor se på mitokondriell dysfunksjon som diabetes, depresjon, hjertesykdommer, kreft, autoimmune problemer og lignende som evolusjon rett foran øynene på oss. Omgivelsene våre er så fremmed fra det vi evolusjonært sett er vant med og disse sykdommene er eksperimenter som gjennomføres av naturen for å finne en løsning på problemet. Det at det finnes i snitt 1000 mitokondrier i en celle, alle med sitt eget forenklede DNA, gjør at evolusjon kan gjennomføres 1000 ganger raskere enn det som skjer i DNA-et vårt. Darwin var inne på noe, men han manglet deler av historien.
Hvis ikke vi uttrydder oss selv og annet liv vi trenger for å overleve vil vi til slutt løse gåten og adaptere til våre nye omgivelser. Problemet er at det må ofres ganske mange personers helse og liv på veien. Noe som gjenspeiles i det vestlige samfunnet i dag.

Det er flere ting du kan gjøre for å optimalisere hvordan motorene dine fungerer og det meste er knyttet til de omgivelsene du velger å leve i. En riktig døgnrytme som gir god søvnkvalitet og en tilfredsstillende produsert mengde av melatonin er noe av det viktigste. Melatonin og søvn er avgjørende i prosesser som mitofagi og apoptose. Mitofagi betyr at defekte motorer (mitokondrier) blir resirkulert til fungerende mitokondrier før det muterer til noe som vil gi mer seriøse problemer. Apoptose er kontrollert destruksjon av mitokondrier og celler som er så ødelagte at de ikke kan resirkuleres. Andelen av defekte og muterende mitokondrier i en celle kalles for heteroplasmy. En høyere prosent heteroplasmy i cellene dine – dess høyere sannsynlighet for mitokondrielle sykdommer.  Den prosentvise heteroplasmyen kan variere fra sted til sted i kroppen og det er dette som avgjør hvor en person vil få problemer til slutt, måtte det være hjerte, hjerne eller et annet sted. Normalt sett øker andelen heteroplasmy med 10% per tiår for en person, men i det kunstige miljøet vi lever i idag har denne andelen eskalert kraftig. Vi blir altså eldre fortere enn før. Dette er grunnen til at pubertetsalder blir lavere og at unge mennesker får mitokondrielle sykdommer som vi tidligere så i den eldre delen av befolkningen. Hvis din mor heller ikke levde i gode nok omgivelser kan dette har resultert i at du ble født med en høyere andel heteroplasmy enn andre og er derfor mer utsatt for kroniske sykdommer tidlig i livet. Det er slik de fleste lidelser “arves”.

Vi har allerede hintet frempå om at melatonin er nøkkelen for velfungerende motorer. De fleste vet at melatonin og kalles søvnhormonet, men navnet er noe misvisende. Det er faktisk slik at melatonin programmeres av dagslys, da spesielt morgenlys. Deretter vil melatonin frigjøres på kveldstid etter 4 timer med mørke. To åpenbare problemer gjør seg gjeldende for de aller fleste her. Få av oss eksponeres for nok dagslys. Det er faktisk slik at vi lever opp mot 97% av livet vårt innendørs. Dette er ikke oppskriften å følge om man vil unngå mitokondrielle sykdommer. En annen synd som spiller en stor rolle er vår bruk av kunstig lys på kvelden (KLPK). Skjermer og energieffektiv belysning slipper ut i hovedsak en liten del av lysspekteret, den blå delen. Blått lys i øyne og på huden vil registreres av melanopsin. Melanopsin er et pigment som fungerer som vår blålys-sensor. Såfremt blått lys registreres vil kroppen tro at det fortsatt er dagslys ute og frislippet av melatonin lar vente på seg. Dette betyr at melatonin har mindre tid tilgjengelig til å gjøre sin livsviktige jobb som er å resirkulere eller “avlive” muterte mitokondrier. Med andre ord, antall muterte mitokondrier i en celle øker (heteroplasmy) kjappere enn normalt.

Dersom du blokker kunstig lys(spesielt blått lys) ved hjelp av briller og klær fra kl 19 på kvelden vil melatonin slippes fri og begynne sin livsviktige oppgave kl 23. Sammenlign dette med en person som ikke blokker blått lys på kvelden og legger seg kl 23. I dette tilfellet vil ikke melatonin frigjøres før kl 03 og har derfor mye kortere tid på gjøre jobben sin. Dette er et underskudd som vil øke for hver kveld vedkommende ikke blokker ut blått lys og aldringsprosessen økes. Legg til kronisk underskudd på dagslys som gjør at melatonin ikke programmeres riktig og vi ender opp med en perfekt storm.
Andre ting som har vist seg å ha en lignende effekt på melatonin som blått lys er elektromagnetisk stråling fra den usynlige delen av det elektromagnetiske spekteret. Dette er stråling som kommer fra elektronisk utstyr og da spesielt smarttelefoner, wifi rutere, bluetooth enheter og lignende. Bruk av denne type utstyr bør derfor minimeres på kveldstid om mitokondriell helse er noe du er opptatt av.

Det finnes selvfølgelig flere måter å forsikre at mitokondriene våre fungerer som de skal og disse vil vi komme tilbake til i fremtidige artikler. På dette tidspunktet bør det være tydelig at hvilke deler av det elektromagnetiske spektrum vi omgir oss med og hvor mye tid vi tilbringer ute i dagslys er avgjørende for opprettholdelse av melatonins viktige rolle i mitokondriell helse. Start med å redusere kunstig lys (spesielt blått lys) og andre kilder til elektromagnetisk forurensing på kveldstid sammen med 5-10 minutter dagslys hver morgen og du vil garantert merke en positiv forskjell i hvordan du føler deg og presterer. Energi er nødvendig for alt liv, det svarer seg derfor å ta godt vare på motorene som produserer denne energien for oss.