Den mest avanserte og utviklede hjernen i dyreriket. Kognitive ferdigheter som har gitt oss alt fra kapitalisme til romfart. Apen som forstod universet. Det er lett å glemme at vi mennesker ikke er feilfrie. Dette er noe vi skal se på denne i artikkelen: at våre kognitive svakheter ofte skaper mer trøbbel enn vi er villig til å innrømme. Når noen av disse svakhetene i tillegg gjør at vi ukritisk lytter på personer, grupper eller andre autoritetsinstanser når vi tar viktige beslutninger – blir uforståelige hendelser mer forståelige.

Selv som den mest rasjonelle dyrearten på jordkloden lider vi mennesker av svært urasjonelle tendenser. Daniel Kahneman og Amos Tversky skrev boken “Tenke – fort og langsomt”. Denne regnes i dag som en klassiker innen atferdsøkonomi, men innholdet har mye bredere nedslagsfelt enn som så. I boken tok de to for seg menneskets to forskjellige mentale operativsystemer. System 1 er intuitivt og består av flere mentale snarveier som lar oss ta kjappe beslutninger med lite informasjon. System 2 er det systemet som i all hovedsak har latt oss dominere kloden. Dette er den rasjonelle og gjennomtenkte delen av vår kognitive sammensetning.

Som en del av system 1 finner vi alle våre såkalte biaser – en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte. Konfirmasjonsbias er et av de mest kjente. Dette er tendensen vi har til å ta til etterretning informasjon som allerede bekrefter det vi tror er sant – samtidig som vi ser bort fra eller bagatelliserer informasjon som strider med eksisterende oppfatning.

System 1 ga oss mange fordeler i en tidligere og mindre kompleks verden. Når våre forfedre oppleve en fremmed lyd fra et buskas ved gjennomgang av et skogholt var det ingen rasjonell gjennomgang av hvor stor sannsynligheten var for at lyden kom fra et rovdyr eller vinden. Den mentale snarveien som ble brukt var: fremmed lyd = rovdyr = kom deg til h…. i sikkerhet. Grunnen til snarveien var tidligere opplevelser, enten av vedkommende selv eller deres forfedre igjen. De som brukte system 2, den rasjonelle delen av hjernen ville til slutt møte på et rovdyr, bli drept og derfor ikke videreført sine gener eller hardkodede mentale snarveier.

Vi er avkommere av kjappe beslutningstakere. Dagens samfunn matcher best med system 2. System 1 har fortsatt sin plass, men setter oss ofte i problematiske situasjoner.

Et annet bias i system 1 er det såkalte autoritetsbias. Vår predisposisjon til å stole på autoritetsfigurer ukritisk. Dette gjør vi fordi autoriteter i vår forhistorie hadde fått sin posisjon som følge av beslutninger som ga stammen en overlevelsesfordel. Det lønte seg derfor å stole på personer som hadde kommet seg til toppen av et velfungerende hirerarki. Et hirerarki basert på kompetanse hvor de mest kompetente personene kom til toppen i stedet for de som var best til å ikle en offerrolle. Det finnes flere forskjellige type autoritetspersoner samt forskjellige måter dette biaset gjør seg gjeldende på. Vi legger automatisk mer vekt på utspill fra en person som har på seg en gjenkjennbar uniform for eksempel. Noen ganger er det ikke snakk om en autoritetsperson, men en organisasjon eller en gruppering av mennesker som er på andre enden av biaset vårt.

Offentlige aktører verden over har en ganske dårlig track record når det gjelder helserelaterte anbefalinger til den generelle befolkningen. Allikevel regnes deres råd og anbefalinger som sannheten selv for mange. Vi hører på fagfolk. Vi stoler på dem. Vi glemmer at også de er mennesker med de samme intellektuelle begrensningene som oss. Vi glemmer også at kommersielle interesser og insentiver spiller en enorm rolle. Vi glemmer at denne type interesser og insentiver påvirker hvilken informasjon som deles og hvorfor fra nevnte autoritetspersoner. Dette gjør at vi følger råd som er direkte ugunstige for oss uten at vi er klar over det. Legg til Vestens reduksjonistiske tilnærming hvor symptomer og problem ofte behandles overfladisk som igjen gir 2. og 3. ordens konsekvenser som gjør det hele verre – og oppskriften for trøbbel er komplett.

Overnevnte avsnitt kan gjerne minne om den maling av den berømte fanden på veggen. Hva i alle dager kan rettferdiggjøre en slik holdning? La oss se på noen feilslåtte råd fra det tradisjonelle autoriteter.

• Bruken av margarin og annet prosessert transfett i stedet for naturlig fett mennesker har konsumert i tusenvis av år. Kolesterolhypotesen og frykten for spesielt mettet fett på 60- og 70-tallet gjør seg fortsatt gjeldende i dag. At hele denne hypotesen er bygget på ekstremt dårlig forskning hvorav 7 country studien til Ancel Keys er den mest kjente, ser ut til å ha gått hus forbi de aller fleste. At kommersielle aktører endelig kunne bruke det som tidligere var et avfallsprodukt som følge av industri, populært kalt vegetabilske oljer,  i matvarer gjorde fadesen komplett. Selv i dag lever denne feilslåtte strategien videre og myndigheter mener fortsatt at dyreprodukter og da spesielt fett fra dyreprodukter er djevelen selv. De mener bastant at det er sunnere å spise produkter som er et molekyl unna plastikk. Arrogansen vi viser når vi tror at vi kan overkomme  naturen og dens millioner av år med tilpasninger er storslått.
• Spis mindre – beveg deg mer. Med relasjon til overnevnte punkt følger denne klassikeren som også frontes av aktører som Coca Cola (helseaktøren selv). Kalori inn, kalori ut er en annen variant. Med dagens fedmeproblematikk og diabetes tall kan vi vel fastslå at dette tipset ikke har fungert. Prosessert mat med høyt innhold av både karbo og fett i form av fabrikkoljer fører til at overspising som tidligere var en overlevelsesfordel. Med tilgang på denne type mat 24/7/365 blir det ganske så vanskelig å spise mindre samtidig som man beveger seg mer, men det er en fin måte å legge alt ansvar og skyld over på individet. Problemet er visstnok bare mangel på disiplin.
• Solen gir deg kreft. Hvordan kan noe som er absolutt nødvendig for alt liv på kloden plutselig bli livsfarlig? Vitenskapen som førte til dette feilslåtte rådet fra myndigheter verden over var kunstige UV stråler brukt på grupper av nattdyr som rotter. I tillegg levde disse dyrene under blått lys i et labratorium hele sitt liv, litt som oss mennesker lever i vårt eget virkelige labratorium. Ja, UV stråler kan føre til DNA mutasjoner, men igjen er naturen smartere enn vi gir den ære for. Sollys kommer alltid med 42% rødt/infrarødt lys. Dette er den legende delen av lysspekteret som balanserer både blått og UV-lysets potensielt negative virkninger. Hvis ikke sunn fornuft er overbevisende nok. Hva med det faktum at antall hudkrefttilfeller har skutt i været etter introduksjon og promotering av solkrem samtidig som vi lever en større del av livet innendørs?

Dette er bare noen av blunderene som autoritetsfigurer i dag gjengir uten videre kritisk tenkning. Dette betyr nødvendigvis ikke at alle autoriteter tar feil hele tiden. Selvfølgelig ikke. Men det viser at selv eksperter, personer med årevis av trening og utdannelse i et fagområdet ikke er forsikret mot de samme mentale svakhetene som oss andre.

Vi lever i en verden hvor mangel på informasjon ikke er problem. Problemet er å vite hvilken informasjon du kan stole på. Hva er riktig? Det er ytterst få ting som er 100% sikkert. Vitenskapen endrer seg fortløpende og etablerte sannheter blir knust årlig. Hver gang du hører noen si at noe er generelt akseptert innenfor et vitenskapelig felt bør dette føre til skepsis med en eneste gang. Generell aksept blant flere personer betyr ofte at gruppetenkning, konfirmasjonsbias og andre system 1 snarveier er i effekt.

Hvordan kan vi unngå å få i den mentale revefellen som våre biaser faktisk er? Hvordan kan vi ta mest mulig beslutninger på vegne av oss selv og de nærmeste rundt oss når det viser seg at til og med ekspertkilder som spesialiserer seg på et område også kan ta grundig feil?

Det finnes ingen snarvei dessverre. Dette er ofte svaret når det kommer til de viktigste tingene livet. Vi må være villig til å gjøre vår egen hjemmelekse. Lese bredt fra forskjellige kilder. Ta inn informasjon som strider mot hverandre og spesielt det du eller andre ofte henviser til som etablerte sannheter. Unngå å identifisere deg med et livsstilsvalg som vi ofte ser i kostholdsverden – dette gjør det enda mer sannsynlig at vi blir offer for egne rasjonelle mangler. Til slutt er ydmykhet og viten om at du ikke er feilfri viktig i jakten på bedre beslutninger!