Mitt personlige kosthold består av veldig mye rødt kjøtt. Mye mer enn den gjennomsnittlige nordmann. Grunnen til dette er mange; mental og fysisk prestasjon, null inflammasjon og søvnkvalitet er bare noe av fordelene jeg selv har fått oppleve med et “unormalt” kosthold som dette. Allikevel er det flere som kommer med sine bekymringer når de hører om hvordan jeg har valgt å spise. Og det er vanskelig å klandre dem. Rødt kjøtt har blitt demonisert kraftig de siste årene og har fått ekstra vind i seilene fra kommersielle interesser som gjerne vil selge matvarer med høyere marginer enn det kjøtt kan gi. Tarmkreft er det som fryktes mest og dette basert på artikler lest i aviser som VG og Dagbladet. Grunnen til at jeg ikke deler frykten med de rundt meg er todelt.

For det første er forskningen det vises til såkalt assosiasjonsstudier med dårlige metoder for innsamling av data. Med dårlig metoder menes det at deltakerne fyller ut et spørreskjema om hva de har spist og hvor mye de siste månedene. Husker du i det hele tatt hva du spiste sist tirsdag? Epidemiologi, som denne type forskning kalles er den svakeste form for vitenskap. I beste fall bør konklusjoner fra slike studier kun fungere til hjelp i utarbeidelsen av hypoteser som deretter testes i studier med bedre design. Forklaringen for hvorfor epi-studier ofte ikke er verdt papiret de er skrevet på kommer vi tilbake til i en annen artikkel. Til den tid anbefales Peter Attia’s artikkelserie “Studying studies” .

Den andre grunnen til at jeg ikke bekymrer meg for økt tarmkreft risiko som følge av høyt inntak av rødt kjøtt er at nesten alle aviser og tidsskrifter setter relativ risiko i førersetet i stedet for absolutt risiko. Relativ risiko gjenspeiler endringen i risiko forbundet med en oppførsel, mens absolutt risiko sier noe om sannsynligheten for at nevnt negative konsekvens vil utfolde seg både før og etterpå. I denne artikkelen skal vi se kjapt på forskjellen mellom de to og hvordan medier benytter seg av relativ risiko for å skape mer sensasjonelle overskrifter. Dette for at du ikke lar deg lure neste gang du leser en overskrift av følgende karakter – “Parkinson er 3 ganger mer sannsynlig i personer som har fjernet blindtarmen”.

Forskning viser ditt og forskning viser datt. Ting som dobler risikoen din for demens og tredobler risikoen for kreft. Det kan virke som at det ukentlig publiseres en artikkel, ofte i landsdekkende aviser, om hvordan vi bør leve for å unngå sykdom og helseplager. Den ene dagen er noe farlig, den andre dagen er det helt ufarlig. All denne motstridende informasjonen gjør det ekstra vanskelig for menigmann når han skal ta beslutninger som påvirker hans egen helse og prestasjon. All informasjonen paralyserer oss og vi fortsetter som før, uten endring. Grunnen til alt dette er mangelen på vitenskapelig forståelse hos journalister. De leser gjerne en artikkel publisert et annet sted og mer eller mindre kopierer denne ukritisk. Når du leser en artikkel om at forskning viser et eller annet kan du konkludere med at journalisten mest sannsynlig ikke har lest selve forskningsrapporten.

Med slett arbeid som dette gjøres det mange feil, men en av de verste er hvordan relativ og absolutt risiko ikke kommuniseres tydeligere. Relativ risiko sier noe om endringen som er observert. Absolutt risiko forteller oss det som er viktigst; hva sannsynligheten er for at den uønskede hendelsen inntreffer oss. I bildet over har vi 0,2% sjanse for å få kreft (2 per 1000). Hvis vi velger å ta en ny medisin vil vi redusere denne risikoen til 0,1% sjanse for å få kreft (1 per 1000). Den relative reduksjonen av risiko er 50% – fra 0,2% til 0,1% – en halvering av risikoen. Mens den absolutte reduksjonen av risiko er 0,1% – den reelle nedgangen.

Endringen er minimal og du må være komplett idiot om du ønsker å bruke penger på en medisin med så liten påvirkning. Problemet er at de fleste ikke leser publiserte rapporter – de leser artikler skrevet om publiserte rapporter. En artikkel om overnevnte medisin ville garantert hatt overskriften “Kreftpillen? Ny medisin reduserer sannsynligheten for kreft med 50%”. Overskriften er per definisjon riktig, men journalisten har misforstått eller bevisst brukt relativ risiko i stedet for absolutt risiko. Hvorfor? Mangel på kunnskap og jakten på klikk!

Nedenfor følger flere reelle overskrifter i forskjellige medier med tilhørende relativ risiko og absolutt risiko endringer. Trenden er tydelig!

Risikoen for selvmordsforsøk dobles hvis foreldrene bruker opiater
Relativ økning i risiko: 125% (mer enn dobling)
Absolutt økning i risiko: 0,2%

Personer med bipolar lidelse er 7 ganger mer utsatt for Parkinson’s
Relativ økning i risiko: 600%
Absolutt økning i risiko: 0,6%

Kvinnelige idrettsutøvere som bruker p-piller er 63% mindre utsatt for kneskader
Relativ reduksjon i risiko: 63%
Absolutt reduksjon i risiko: 0,1%

Ingen frokost? Det kan øke risikoen for hjertesykdom med opp til 87%
Relativ økning i risiko: 87%
Absolutt økning i risiko: ca 0,2%

Det som gjenspeiles i de reelle overskriftene over er hvor liten den absolutte risikoen enten øker eller reduseres. Så lave tall er og skal behandles som ubetydelige. I en verden som flyter over av informasjon er det få som har tid og anledning til å sette seg skikkelig inn alt som skrives om i forskjellige medier. Vi har for mange som tar beslutninger og argumenterer for noe basert på overskrifter og overfladisk kunnskap. Når vi ser hvor graverende data fra forskningsrapporter fremstilles er det ikke tvil om at dette kan skape problemer. Forhåpentligvis fører denne artikkelen til at du stopper opp og tenker deg om neste gang du leser enn spektakulær overskrift. Hvis du virkelig vil vite hva forskning viser er det ingen vei utenom å lese selve rapporten. Do the work!